
Norge hadde blitt en fri og uavhengig nasjon på begynnelsen av 1900-tallet. Norge måtte bygge seg opp etter krigen og på denne tiden var Norge sitt språk likt dansk og få folk snakket landsmålet.Når Norge skulle bygge seg opp, trengte de et eget språk for å få mer nasjonalfølelse. Det var nå to fronter som kjempet om hverandre, det var dansk-norsk riksmålet og bygdemålet som senere ble landsmål.
Ivar Aasen ville danne et nytt skriftspråk i Norge som skulle bygge på mange av de norske dialektene.Dette skriftspråket ble kalt landsmålet. Ivar Aasen trengte å finne en felles form for de ulike dialektene i Norge. Han hadde fire prinsipper som gjorde at landsmålet ble til et språk som alle kunne kjenne seg igjen i. Det første prinsippet sa at det felles systemet i dialektene skulle komme til uttrykk, han fant blant annet ut at alle dialekter bortsett fra bergensmålet hadde tre kjønn, ein,ei, eit. Det andre prinsippet var at sammen hengen mellom ord med samme opphav skulle gå klart fram, dette skulle gjøre språket lettere å lære.Det tredje prinsippet var likheten med dansk, dansk-norsk og svensk. Det fjerde prinsippet er at norma skulle være fast, at skriftmålet skulle bygge på talemålet. Han lagde et nytt skriftspråk i Norge ut i fra de fire prinsippene. Landsmålet ble et flott språk som alle forstod og kjente seg lett igjen i.

De som var tilhengere av Knud Knudsen sitt riksmål, bekymret seg for landsmålet sitt store fremgang over hele landet. Etter oppløsningen av unionen med Sverige i 1905, ble striden mellom landsmålet og riksmålet stadig hardere. Det nye testamentet ble oversatt til landsmålet i 1899 og flere aviser ble utgitt på landsmålet. På et landsmøte i Elverum
I 1908 ble det lagt en plan
om hvordan de to skriftspråkene kunne nærme seg hverandre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar